Tekst og bilder: Lars Ole Ørjasæter
Secret Garden med frontfigurene Fionnuala Sherry og Rolf Løvland fikk sin første store lansering i forbindelse ed Eurosong i 1995. Siden har det vært arbeidet jevnt og trutt uten de helt store overskriftene her hjemme. Uansett, hittil har de solgt 1,4 millioner plater på verdensbasis. USA har lenge stått på programmet gjennom platesalg og konserter, og nå er det bestemt at Secret Garden skal lanseres med atskillig mer tyngde enn før. TV-stasjonen PBS er tungt inne i lanseringen, og for noen uker siden var det duket for en av de største lyd- og videoproduksjonene her hjemme gjennom tidene. I forbindelse med to konserter var NRK innleid med åtte kamerateam for å «skyte» lanseringsvideoen for produksjonsselskapet Hi Five (Nashville, Tennessee). Parallelt ble det gjort et 48-spors digitalopptak av konserten med lydtekniker Trond Engebretsen fra Ambience studio i Oslo bak spakene.
Bandet, med Sherry og Løvland som frontfigurer på fiolin og tangenter, består av gitarer (Rolf Kristiansen), bass (Per Elias Drabløs), trommer og perkusjon (Karl Oluf Venneberg og Ottar Nesje), tangenter (Bjørn Ole Rasch), obo (Henrik Aurenius), irsk sekkepipe (Pat Broders) og fløyter (Hans Fredrik Jacobsen). For denne produksjonen var de forsterket med det irske koret Anuna som teller 10 personer, fjorten strykere og fem blås fra Odd R. Antonsen Symphonic Band.
En borg av miksere
Når Secret Garden skal på scenen med utvidet band og kor for å lanseres i USA, holder det ikke med ett miksebord. Dag Steffen Solberg (28) fra Lydsystemer som har vært fast tekniker for Secret Garden siden 1997, har overført gamledagers synth- og tangentborg-begrep til lydteknikerens domene.
- Med 81 linjer fra scenen er det behov for litt utstyr, sier Dag Steffen, som holder orden på to Recall-miksere (mikserne som «snakker» til teknikeren) på 40 kanaler hver pluss en Yamaha 02 med innebygde effektkort fra TC. De to Recall-bordene er koblet så de fungerer som en enhet. På submiksen ligger all perkusjon, trommer og vokal, mens resten av bandet ligger på hovedbordet. Yamahaen tar seg av totalt 18 klangreturer.
- Du har også med en spektrumanalysator. Benytter du den ofte?
- Klark Teknik-analysatoren brukes kun til egenkontroll - det vil si for å sjekke at ørene fortsatt hører det de skal. Men det hender selvsagt at en lurer på hva som skjer i et konsertlokale, og da kan boksen være grei å ha for å slippe å skru altfor mye, sier Dag Steffen.
Når vi kommenterer det relativt beskjedne effektracket ved siden av mikseme, kan Dag Steffen fortelle at han utelukkende benytter de interne gatene og kompressorene som ligger i Recall-bordene.
- Disse prosessorene er av like god kvalitet som eksternt utstyr, og det betyr jo også litt å slippe å ta med seg en haug med ekstra rack, smiler han.
- Hva med lyden ut i salen?
- Vi har flydd en EAW 850-rigg på hver side av scenen. Hver side består av fire toppkasser og to subber med subbene øverst. De fire siste subbene står i par på hver side nede på scenen. I tillegg henger det en LA 212 under riggen på hver side som sammen med to tilsvarende høyttalere oppå subbene på scenen fungerer som front fill, forteller Dag Steffen.
Salen på Maihaugen har sidegallerier i tre etasjer på hver side. Her ble det satt opp en LA 212 for hvert galleri, og i tillegg er to svartmalte (!) Turbosound TXD 530 brukt som frontfill på scenen. Det hele får så sine kilowatt fra en lite «kraftverk» bestående av C-audio-forsterkere.
Morntoring
Hovedmiksen for monitor er en 40-kanals Midas XL 250 med «bare» 18 send. I tillegg benyttes en 40-kanals TAC SR 6500 som også har 18 tapninger som sub-miks. Espen Andersen (31) fra Lydsystemer er ansvarlig for at hver musiker får den optimale monitorlyden via 21 forskjellige mikser. Sammen med systemtekniker Vegar Mikalsen er han også ansvarlig for mikrofonplasserning og kabling.
Selv om det fortsatt ligger en del skråmonitorer rundt om på konsertscenene også i våre dager, overtar nå ørepluggene mer og mer. Fordelene er udiskutable; mulighet for egen miks i stereo for hver musiker, langt bedre kontroll på akustiske instrumenter og selvsagt en helt annen kontroll på feedback enn med konvensjonelle monitorer, selv om Espen synes dynamikken blir noe begrenset.
- Derfor får perc-gutta og bassisten også monitoring vi hver sin kasse slik at de skal få litt mer bunn bassen. På denne produksjonen bruker Lydsystemer Garwood M-Pack med Shure E1 ørepropper til alle unntatt Fionnuala. Hun er satt opp med trådløs Sennheiser SR 3054/EK 3052.
- Grunnen til at Fionnuala har fått Sennheiser er at hun beveger seg over hele scenen - og det er fortsatt ingen av de trådløse monitorsystemene som matcher Sennheiser i stabilitet, forteller Espen.
Den eneste i bandet som ikke bruker «in-ear»-monitoring er Bjørn Ole Rasch bruker. Han får monitormiks i stereo via to EAW-kasser (SM 400). Tillegg får han en monomiks med click track via hodetelefoner.
- Cick tracket brukes på grunn av bildesync og blir derfor sendt til hele bandet. Dessuten ligger noe ekstra lyd på tape, og det er ganske ok å slippe å få dette ut på scenen, sier Espen.
- Sammen med Bjørn Ole får Fionnuala, Rolf og Rolf (Kristiansen på gitar) monitoring i stereo. Til de andre er signalet i utgangspunktet mono, men ved hjelp av en klang legger jeg på ca. 15 prosent «rom» før signalet sendes fra stereoutgangen til en Behringer Composer. Dette gir en monomiks med romfølelse som ligner stereo, forteller Espen.
For resten av mannskapet; kor, stryk og blås, ble vanlige skråkasser (EAW SM200 og SM400) benyttet.
Det er forresten for lengst slutt på at monitormiksen bare er satt opp med en eq til hver monitorstripe og ferdig med det. Eq'ene er fortsatt på plass, og på Lillehammer hadde Lydsystemer med åtte TC 1128, som er av den programmerbare sorten. Disse ble brukt til violin, obo og på de miksene som gikk til vanlige monitorhøyttalere. I tillegg kom en rekke klanger og prosessorer: Tre SPX 90 og en TC M2000 til fløyte, sekkepipe og obo, en Yamaha Rev 5 til basskursen, en TC M3000 til fiolinen og en dobbel TC M5000 til perkusjon.
Ved siden av effektrackene står også linjesplittene.
- Vi bruker treveis splitt; til monitormiks, hovedmiks og til opptaksbussen utenfor, og all fantommating kommer fra monitormiksen, forteller Espen.
Mikrofontips - og triks
De fleste lydteknikere har sine egne triks for å få instrumenter til å låte bra. Det hender også at en må lage nye løsninger «der og da» for å løse et problem - eller for å unngå å få noen.
I en konsertproduksjon som denne er det en lett blanding av akustiske og elektriske instrumenter. Særlig treblås har en lei tendens til å forsvinne fra lydbildet når en må slåss mot tyngre rockekomp. Hos Secret Garden er det særlig obo og f1olin som må mikkes med nennsom hånd, men også sekkepipe og fløyte trenger en del ekstra hjelp for å hamle opp med de andre instrumentene.
-Hvordan løser dere dette?
- På fiolinen bruker vi et trådløst Sennheisersystem bestående av en SK 1046 mottaker (800 MHz) og en SK 50 sender med en DPA 4061-mik. Miken festes på strengene bak stolen med «tuppen» vendt mot stolen. Dette gir et rimelig bra trøkk uten at en trenger å gjøre mekaniske inngrep i instrumentet, forteller Espen.
DPA-mikrofonene er ganske nye på markedet, men mange vil nok nikke gjenkjennende når vi forteller at firmaet tidligere opererte som Brüel & Kjær. Samme mikrofon brukes foran schallstykket på oboen.
- For å slippe alle pustelydene har vi satt mikrofonen litt utenfor schallstykket. I tillegg har vi også en DPA 4011 på stativ som er rettet mot registeret på instrumentet. På en obo kommer det lyd fra hele instrumentet, og til sammen gir de to mikrofonene fin lydbalanse på oboen, forteller Espen.
Også sekkepipa har to mikrofoner. Foruten den «konvensjonelle» som står på stativ, har musikeren også en DPA 4061 (med Sennheiser SK 50 sender) festet til klærne. Dette forhindrer at lyden blir borte om musikeren skulle bevege seg utenfor den faste mikrofonens område. Dessuten er også sekkepipa slik at lyden kommer fra hele instrumentet.
- Hva slag DI-bokser bruker dere?
- Vi har holdt oss til Countrymen i lengre tid, og 19 er i bruk her. De fungerer som de skal uten krø11, og dessuten er dette de mest høyohmige DI-boksene på markedet, avslutter Espen Andersen som har vært fast på laget siden 1997.
Bildene:
*«Norsk» ire i Secret Garden; Fionnuala Sherry.
* Dag Steffen Solberg fra Lydsystemer har vært lydtekniker for Secret Garden siden 1997. - I det siste har det også blitt en del jobbing i USA, både sammen med Secret Garden og The Tuesdays, forteller Dag Steffen, som legger «skylden» på lydstudionaboen Asle Karstad for at han havnet i lydbransjen.
* Ansvarlig for monitormiksen, Espen Andersen fra Lydsystemer, er henvist til sidescenen. Med 21 forskjellige mikser er det nok å holde orden på.
Teknikken:
Effektrack I, FOH:
1 Furman PL-Plus E
2 TC 1128 1 Behringer Combinator
1 TC 2290 (fløyte og treblås)
1 TC M5000 dual stereo (perkusjon)
1 TC M3000 (fiolin)
1 Lexicon PCM 91 (blås)
1 TC 2290 (vokal)
1 Behringer Multiband exp./gate (kun til pynt...)
1 Behringer Multiband Exciter (bass via mikrofon)
1 Behringer Ultrafex II (kor)
Effekt-sub:
Yamaha 02 med to interne TC M2000
Effektrack II FOH:
1 C-Audio 2x31 bånd eq (frontfill)
TC 1280 (delay frontfill)
Effektrack III FOH:
1 C-Audio 2x31 bånd eq (galleri)
2 TC 1380 (delay galleri)
Effektrack I monitor:
1 Furman PL-plus E
8 TC1128 pgm. eq
Effektrack II monitor:
1 Furman PL-plus E
3 SPX 90 II (fløyte, sekkepipe, obo)
3 Behringer Composer (fløyte, sekkepipe, obo)
1 Yamaha Rev 5 (bass)
1 Behringer Composer (bass)
1 TC M5000 dual stereo (trommer og perkusjon)
1 Behringer Multicom (trommer og perkusjon)
Effektrack III monitor:
l Furman PL-plus E
1 Tascam DA-88
1 TC M3000
1 TC M2000
3 Behringer Autocom (gitar, key I, key II)
3 Behringer XR 802 Exp./gate (perkusjon)
1 BSS DPR 402 deess/comp. (fiolin)
Mikrofonliste:
Bass: MD 421
Citter: C-Ducer
Fløyte 1 & 2: WM 44
Sekkepipe 1: WM 44
Sekkepipe 2: DPA 4061
Obo 1 & 2: DPA 4061
Fiolin 1 & 2: DPA 4061
Vokal (Rolf): Audix OM5
Vokal (Fionnuala): Audix OM5
Vokal (solist): DPA 4011
Kor: 4x MKH 40
Kick: SM91
Sn over: Audix D3
Sn under: SM57
Hi-hat: Audix SCX
Tom 1-4: 4x SM98
OH 1 & 2: Audix SCX
OH 3: Oktava 012
26" 1 & 2: DPA 4022
Tamburin: MKH 50
Grand Cassa 1 & 2: Audix D4
Djembe: MKH 50
Djembe under: SM 57
Sn 2: SM 57
Big Tom: SM 57B
Conga 1 & 2: MD 409
Roto 1 & 2: Audix D2
OH 4 & 5: Oktava 012
OH 6 & 7: Milab DC 96
Timpani 1 & 2: DPA 4022
Klokkespill: Oktava 012
Artikkelen er opprinnelig skrevt for Musikkpraksis og publisert i utgave 2/1999.